Ansatte ved institusjoner og organer i Federal Service for Supervision of Consumer Rights Protection and Human Welfare anser 15. september som dagen for sanitær og epidemiologisk tjeneste, og markerer deres profesjonelle ferie med denne datoen. Hvorfor feires den akkurat denne dagen, og hva er historien?
Feriedato
Den 15. september 1922 vedtok Rådet for folkekommissærer i RSFSR dekretet "Om republikkens sanitære organer", hvorfra det statlige sanitære og epidemiologiske tilsynet startet sitt arbeid. Hovedoppgaven er å styrke og bevare helsen til landets befolkning. I løpet av sin eksistens har Sanitær- og epidemiologisk tjeneste gått gjennom mange vanskelige år, da smittsomme sykdommer klippet hundretusener av mennesker.
15. september markerer begynnelsen på en ny fase i dannelsen av de statlige sanitære myndighetene i Russland.
Hittil har implementeringen av det nasjonale prosjektet om forebygging av smittsomme sykdommer gjort det mulig for ansatte i sanitær- og epidemiologisk tjeneste å oppnå betydelige resultater i kampen mot hepatitt, meslinger, poliomyelitt, difteri, influensa, røde hunder og en rekke andre alvorlige sykdommer. Alt dette ble mulig takket være den vanskelige veien den russiske statlige sanitære og epidemiologiske tjenesten har gått gjennom i 92 år av sitt arbeid.
feriens historie
De første anti-epidemiske institusjonene i Russland var representert av permanente grense karantene som oppsto på midten av 1700-tallet for å forhindre at utenlandske smittsomme sykdommer kom inn i landet. Den første tjenesten i Moskva, med plikter som inkluderte hygienisk rasjonering, statistikk over epidemier, utdanning av befolkningen og analyse av årsakene til forekomsten, ble opprettet i 1873. Fem år senere dukket det første sanitærbyrået i Russland opp i St. Petersburg zemstvo.
Den aktive dannelsen av sanitetsbyråer i andre russiske zemstvo falt på perioden 80-90-tallet av 1800-tallet.
19. april 1991 gikk Statens sanitære og epidemiologiske tjeneste inn i en ny fase - Statsdumaen vedtok loven "Om befolkningens sanitære og epidemiologiske velferd", som tillot lovgivende å regulere PR i dette området. Åtte år senere ble det gjort endringer i denne loven når det gjelder sosial og hygienisk overvåking, sanitære og epidemiologiske undersøkelser, statlige sanitære og epidemiologiske rasjoneringer, samt hygieniske og toksikologiske vurderinger. Disse innovasjonene satte fart i utviklingen av den sanitære og epidemiologiske tjenesten og gjorde helsen til landets befolkning til en prioritert oppgave i statlig skala.
ses
