I forskjellige land finner folk gavene sine i støvler, sko eller på balkongen. Og bare julenissen vår legger gaver under juletreet. Hvorfor?
I Russland, fra de gamle slaverne, kom bildet av en gammel mann, herren over kulde og kulde, til oss, de kalte ham bestefar Treskun, Morozko, Studenets, men han var ikke tilknyttet det nye året. Senere, først på slutten av 1800-tallet, da Nicholas I gjenopplivet med å dekorere juletrær til jul, begynte julenissen å bli identifisert med Nicholas Ugodnik, som ga gaver til europeiske barn. Med fremkomsten av sovjeterne ble julenissen fjernet fra kontoret i flere år, fram til 1936.
Hvorfor legger andre julenisser fra forskjellige land gaver i sokker, støvler, på vinduskarmen og til og med i skorsteinen? Og i Russland er det vanlig å legge gaver under treet og ingen andre steder. Kanskje det faktum at de spiste gaver i myke poter rett og slett var gjemt bort fra de kvikke barna. Eller ikke…
Tradisjonen med å bringe et juletre inn i huset og dekorere til jul kom til oss fra de gamle stammene i Tyskland. De trodde at ånder lever i granens eviggrønne nåler, og for å berolige dem ble frukt, nøtter og frukt hengt på treet. Etter ekteskapet til tyske prinsesser migrerte tradisjonen med å dekorere juletrær til andre land. Senere begynte de å dekorere juletreet med fargerike kuler, søtsaker og leker, de spilte rollen som gaver som barna bare plukket fra grenene.
Et interessant faktum er at gran behandles som en kunst i Tyskland. Objektene er ordnet slik at du kan gjøre en fantastisk reise, bevege seg fra treets røtter til toppen, og slik at alle figurene holder seg på plass, ble gavene flyttet under treet. Denne hendelsen er bemerkelsesverdig beskrevet i et tysk eventyr, var det viktigste musikalske temaet i Tchaikovskys ballett og er veldig tydelig vist i vår russiske tegneserie av B. Stepantsov med samme navn. Ja, dette er Hoffmanns eventyr "Nøtteknekkeren".
Det er mulig at mens du var i Tyskland, vandret gavene fra vinduskarmen under juletreet, og det var der som, ifølge tradisjonen, bestefaren etterlot gaver, vår julenisse var så å si uten arbeid frem til 1936. Og da han dukket opp hos oss igjen, var det kanskje ikke noe bedre sted enn å legge igjen gaver til ham under et elegant juletre.
